Kjære Q500. Verden har for få solskinnshistorier synes jeg, derfor vil jeg gjerne sende en til dere. Dette er en stor takk, for at dere har gjort det mulig for single, og nysgjerrige mennesker og møte andre likesinnede her på q500.
Jeg er en mann på 31 år som ble singel i sommer. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle være singel lenge denne gangen. Jeg ville leve uten forpliktelser for noen andre enn meg selv og datteren min. Jeg ville ikke forelske meg igjen, for så å finne ut at vi hadde så lite til felles at det stoppet etter forelskelsen. Jeg hadde bestemt meg for at når jeg skulle binde meg til noen igjen, ja da skulle jeg være sikker på at dette var det rette, og jeg har jo skjønt etter noen dårlige erfaringer at det ikke er så lett. Verken å finne eller vite.
“
Det var mer av nysgjerrighet enn at jeg faktisk trodde jeg skulle møte noen
Da det hadde gått noen måneder i singeltilværelsen (som jeg trivdes veldig godt i), gikk jeg inn på Q500 sine sider, mest for moroskyld, og av nysgjerrighet på hvordan dette var og hva slags mennesker som var å treffe der. Jeg hadde aldri vært på noe sjekkested på nettet før og det var mer av nysgjerrighet enn at jeg faktisk trodde at jeg skulle møte noen der.
Jeg la inn en profil, og tok relasjonstesten og la ut noen bilder og kikket litt rundt. La nok ikke så veldig mye jobb i utforming av profilen da jeg tenkte at her skal jeg bare være i den ene måneden jeg har betalt for bare for å se litt, så gidder jeg ikke det mer. Så feil kan man ta.
Etter noen dager, med litt kikking rundt, noen meldinger sendt til og fra forskjellig jenter her inne uten at det vekte noen særlig interesse i meg, så kom det en melding fra en som kalte seg limh. Hun skrev ikke så mye, bare at hun hadde vært inne på profilen min et par ganger og at hun lurte på om jeg ville skrive noen ord med henne. Jeg måtte selvfølgelig gå inn på hennes profil og sjekke det ut. Det viste seg at hun var en aktiv jente på 33 år, med to barn og småbruk med masse dyr. Hun så ut til og ha mange felles interesser med meg, så her var det bare å sette i gang og skrive noen ord.
“
Dette var starten på noe som skulle vise seg å bli noe stort
Dette var starten på noe som skulle vise seg å bli noe stort. Det er morsomt nå i ettertid å se på de første meldingene vi sendte til hverandre. Hvor forsiktige, korte og nølende de var, men også hvor fort det utviklet seg fra noen korte setninger til at vi satt hele kvelder og skrev meldinger til hverandre. Vi var begge helt fra start av beviste på at vi skulle være ærlige og åpne og ikke spille noe spill for hverandre. Dette var viktig for oss begge. Fort var det slutt på de overflatiske meldingene og etter bare kort tid begynte jeg å føle at dette var en jente jeg faktisk kjente godt. Det var mange ting vi følte var spesielt. Det viste seg at vi hadde blitt single samtidig, vi meldte oss inn i Q500 samtidig, og med de samme hensiktene. Vi hadde begge opplevd noen kraftige nedturer i livet, som vi hadde kommet oss opp av og følte oss sterkere etter. Det var rett og slett så utrolig mye som bare stemte oss i mellom.
Det som var en utrolig oppdagelse for oss begge var å oppdage hvor utrolig like vi faktisk var både i tanker, meninger og verdier. Selv om resultatet på matchen viste 89 – 98 prosent og slik kanskje skulle gitt oss et hint om det allerede fra starten av. Det var som om vi tenkte helt likt på veldig mange plan. Vi kunne omtrent avslutte hverandres setninger. Vi hadde også veldig like fremtidsdrømmer, verdier i livet og humor. Vi skrev og skrev og ble bedre og bedre kjent på alle plan. Og det skal innrømmes at det begynte å føles som en liten forelskelse. Selv om det føltes veldig rart å gå og tenke på en person hele dagen, og bli helt i hundre når det kom en melding, og det fra en som man aldri hadde møtt.
For det som føltes som en utfordring for oss og som kanskje holdt oss litt igjen, var at vi bodde ganske langt fra hverandre. Det var to timers reise med bil. Men vi begynte vel etter en tre-fire hundre(!) meldinger å skjønne at dette ikke bare var veldig hyggelig, men at dette kunne være begynnelsen på noe som kunne bli veldig stort. Limh drev som sagt eget småbruk, og hun inviterte meg en vakker dag opp på ridetur. Jeg må si at pulsen steg til nærmere 200 når den meldingen kom. Men jeg var ikke i tvil, her måtte det bare takkes ja.
Jeg reiste opp med en stor porsjon nerver. Vi hadde ikke avtalt noe annet enn at vi skulle møtes ta en ridetur og så bare se hva som skjedde videre. Det var ca ett minutt i starten at det føltes litt rart og anspent. Så var det som å komme hjem. Vi slappet perfekt av i hverandres selskap og praten gikk i ett. Og vi satt oppe til langt på natt, koste oss med tapas, ost og vin. Og det var en fantastisk kveld. Det er ganske utrolig og oppleve at man møter noen for første gang, også føles alt så naturlig. Ingen pinlige pauser i samtalen, og alt føltes bare riktig, naturlig, trygt og godt.
Nå har det blitt godt over sju hundre meldinger, vi møtes ved alle de anledningene man har i en hektisk hverdag. Barna våre har møttes, og også det gikk helt strålende. De er i fyr og flamme over å ha fått så gode nye venner og gleder seg kjempemye til hver gang de skal treffes igjen. Så alt er bare lykke. Vi er forelsket som vi aldri har vært før, og vi føler begge at dette er noe helt spesielt. Vi er kjærester og vi er enige om at vi er utrolig heldige som har møtt hverandre. Det er forbløffende hvordan tilfeldigheter kan føre mennesker sammen, og hvilket resultat det kan gi. Dette føles annerledes enn noe forhold vi har vært i før. Det er sterkere, ærligere, tryggere og mer naturlig.
Selv om det er veldig tidlig i forholdet vårt, og det er en veldig stor beslutning og ta, så har vi en fremtidsplan sammen, der jeg og barnet mitt skal flytte opp til Limh og hennes to barn og at vi skal drive gårdsbruket sammen. Vi gleder oss begge veldig til fremtiden og livet som ligger foran oss.
Så derfor vil vi takke dere alle som har gjort dette mulig for oss. Takk Q500.
Med varme tanker fra Limh og Mr_evergood