Aldri hatt kjæreste

Dette er vel ikke akkurat noe spørsmål, mer at jeg føler behov for å fortelle noen litt om hva som rører seg i hodet mitt. Om det er noe spørsmål så må det i tilfellet være ”hva i he….. er galt med meg?”.

Jeg er en 36 år gammel mann. Vel, egentlig synes jeg det er litt ukomfortabelt å kalle meg selv mann. Jeg føler meg slett ikke som en. Jeg har aldri hatt noen kjæreste, ei heller noe intimt forhold til noen jente/dame. Ikke kyss en gang. Og når jeg sier aldri så mener jeg ikke engang i barneårene. Jeg har aldri vært forelsket og det er ingen som har vært forelsket i meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å bli forelsket, jeg vet ikke hva det er. Jeg prøver å forestille meg når andre snakker om det, men jeg har i grunnen ikke peiling. Og når folk snakker så høres det ut som om det er lett å bli forelsket, for de ”hopper” fra den ene til den andre.

En kollega av meg opplevde brudd med partneren sin for noen måneder siden, og nå har han allerede en ny. Jeg fatter ikke hvordan det går an. Hvordan får de det til? Gå å bli forelsket i snart den ene snart den andre. Det er ubegripelig. Og sex. De snakker om sex. Sex er for meg noe som er så privat at jeg ikke kan dele det med noen. Jeg klarer ikke forestille meg at jeg noen gang kan ha sex med en kvinne. Jeg har problemer med tanken på å ha noen så tett innpå meg og at på til naken. Jeg er helt forskrudd, jeg vet det.

Men det er ikke bare i det virkelige livet jeg er mislykket. På Q500 også. Jeg har vært registrert flere ganger med forskjellig kallenavn og prøvd forskjellige introduksjonstekster, noen lange noen korte. Men ingenting. Det er noen som er innom på profilen min men ingen som skriver til meg, selv om jeg forsøker å ta kontakt med dem. Men her en dag så lå det både et vink og en ”Jeg liker deg” og ventet på meg. Og jeg skrev et svar tilbake og takket og skrev litt om meg selv, ikke mye, men en start og så spurte jeg om henne også. Det er over en uke siden. Ingen respons. Jeg har sett at hun er aktiv så hun har fått meldingen min. Jeg kan bare anta at hun ikke liker meg lenger. Og nei, jeg skrev ikke noe av hva jeg har skrevet her.

Dette var mye sutring. Jeg vet at jeg ikke skal fokusere på det negative, men tenke på alle de gode tingene i livet mitt og ta ting som de kommer. Go with the flow som de sier og jeg gjør mye det. Men av og til så blir jeg litt lei. Får håpe at livets strøm en gang vil føre meg til situasjoner hvor jeg får oppleve kjærligheten.

Takk for at du tok deg tid til å lese.

Først en faktaopplysning, om enn kanskje en mager trøst: du er ikke HELT alene om å være ”36 og ukysset”. Faktisk viser en studie at 4 % av den norske mannlige befolkningen mellom 18-64 år ikke har hatt samleie. En annen studie viste at den høyeste registrerte samleiedebutalderen hos menn er 56 år. Det er med andre ord så godt som aldri for sent å debutere. At du er på q500 antyder i hvert fall at du har lyst på en kjæreste og dét er en bra start.

Det er mange årsaker til at enkelte mennesker ikke ”får til” det med sex og kjærlighet. Det behøver slett ikke være dramatiske, negative barndomsopplevelser som har ødelagt ens evne til å ha nære relasjoner til andre. Det behøver heller ikke være at man har en så spesiell personlighet at ingen tiltrekkes av en. Det er også svært sjelden at det skyldes et utseende ”kun en mor kan elske”.

De fleste jeg har møtt i samme situasjon som deg har fått det man kan kalle en ”skjev start”. Da de jevnaldrene begynte å interessere seg for det motsatte (og i noen tilfelle det samme) kjønn, og startet utforskning av det å være kjæreste og ha sex, falt de utenfor, av ymse årsaker.

Dette medfører ganske enkelt at man ikke får gjort seg de erfaringene som er en så viktig del av læringsprosessen på dette området. Man får ikke trent seg på å beherske de innviklede sosiale kodene som styrer ”spillet” der gutt treffer jente, blir interessert, gjør seg interessant, tar kontakt, forhandler om aksept og avvisning, og, i beste fall, ender opp med både sex og kjæreste.

Etter hvert som årene går blir man mer og mer bevisst sin egen manglende erfaring og begynner å betvile sin egen mestringsevne og, i verste fall, sin normalitet. Da synker selvtilliten til ett minimum og vedkommende begynner å skamme seg over seg selv. Hos enkelte utvikler dette seg til en dyp ensomhet og tristhet. Hos andre skaper det sinne og bitterhet mot verden, der ”alle andre enn jeg får det til”. Hos de førstnevnte kan dette komme til uttrykk i en ”passiv holdning” mot omverdenen, mens det hos de sistnevnte kan gjenspeiles i en ”aggressiv holdning”.

Uansett oppfattes denne ”holdningen” gjerne av andre, og da gjerne som noe skummelt eller uhåndterlig. Med andre ord kan man bli fanget i et negativt tanke- og atferdsmønster: ”Ingen liker meg, så jeg kan like gjerne tråkke til og få avvisningen overstått”, eller: ”Jeg får det ikke til, så jeg kan like gjerne la være å prøve”. Begge deler handler egentlig om selvbeskyttelse; å unngå bli skuffet eller såret. Den som er sint og bitter kan fremstå som for pågående og ”brå”, mens den som har gitt opp vil bli oppfattet som uinteressert og passiv.

Det er mange ”varianter” av mennesker mellom disse to ytterpunktene og jeg vet jo ikke nok om deg til å vite om du har det på den ene eller den andre måten. Kanskje er din historie og ”holdning til verden” en helt annen enn de jeg beskriver.

Min erfaring er likevel at det finnes MINST én partner for, om ikke ALLE, så i hvert fall de fleste. Det gjelder altså: A) å lete der hun/han er å finne; B) etablere kontakt, og; C) utvikle og vedlikeholde forholdet. Til dette trengs først og fremst viljen til ikke å gi seg, og dernest evne til å presentere seg selv på en måte som vekker sympati og interesse.

Videre kreves det en evne til å kunne være intim (å være åpen og ærlig om seg selv på godt og vondt) og til kommunikasjon (å kunne formidle egne tanker, følelser og behov, og være mottagelig for å lytte til den andre). Jeg vil råde deg til se på hvordan de andre mennene på q500 (eller andre menn du kjenner) presenterer seg. Ingen menn har alle de egenskapene kvinner ønsker seg, og alle kvinner ønsker seg ikke det samme hos en mann.

Det handler mye om å presentere den DU er på en måte som treffer akkurat HUN som søker en mann som har DIN unike kombinasjon av egenskaper. Les gjerne også tipsene til selvpresentasjon og dating som andre eksperter på q500 bidrar med. Og ikke minst andre brukeres innlegg. Til slutt vil jeg si at jeg har hatt samtaler med mange som har hatt et behov for å utvikle seg selv, både i forhold til å forstå seg selv bedre og i forhold til det å samhandle bedre med andre. Det finnes mange terapeuter som driver denne type ”coaching” eller veiledningssamtaler. Man behøver ikke ha store psykiske problemer for å kunne ha utbytte av slike tjenester. Kanskje du skulle vurdere noe slik? Uansett; jeg ønsker deg lykke til og hører gjerne en tilbakemelding fra deg på om du fant noe av det jeg har skrevet nyttig for deg.

Vennlig hilsen Dagfinn