Jeg og min samboer har vært sammen i fem år og har ett barn sammen. Vårt forhold har som mange andre forhold gått gjennom opp- og nedturer, men stort sett har vi hatt det bra.
Nylig fikk jeg kontakt med en gammel klassevenninne, jeg møtte henne tilfeldig og det var så hyggelig å snakke med henne at vi avtalte å møtes igjen for en kopp kaffe. Da jeg så fortalte om min venninne til min samboer, viste hun tydelig at hun var misfornøyd med dette. Min samboer syntes ikke dette passet seg, og forsto ikke hvorfor jeg skulle møte en kvinne jeg ikke hadde sett på flere år.
Diskusjonen endte opp i en krangel og vi ble ikke enige. Jeg mener hun er smålig og sjalu når hun "nekter" meg å møte en venninne. Hun mener derimot at jeg er hensynsløs ovenfor hennes følelser.
Vår krangel stoppet der, altså uten noen løsning og nå føler jeg meg rådvill. Jeg mener at jeg fortjener mer tillit fordi jeg ikke har gjort noe som helst for å bryte denne tilliten tidligere. Jeg synes samboeren min virker kaldere mot meg nå enn hun har vært tidligere. Dette gjør meg bare irritert, jeg har da ikke gjort noe galt!
Hva gjør jeg, skal jeg møte min venninne eller skal jeg føye min samboer for husfredens skyld?
Hilsen anonym
SVAR
Hei anonym.
Jeg tror det viktigste du nå kan gjøre er å invitere din samboer til å snakke saklig rundt dette temaet. Er hun redd for å miste deg? Ble hun skuffet over at du ikke forhørte deg med henne før du lagde denne avtalen? Er hun redd for at du skal bli betatt av denne kvinnen? Kanskje din samboer føler at du burde bruke tid på henne i stede for en en annen kvinne, er det lenge siden dere to har gjort noe sammen som kjærester?
Forsøk i første omgang å lytte til din samboer, spør henne direkte spørsmål og fortell henne at du gjerne vil ha ærlige svar fordi du ønsker å forstå. En slik invitasjon vil kanskje gi deg et svar på hvorfor hun reagerer slik hun gjør. Jeg tror også at det er viktig at du får formidlet til din partner at du ikke så det nødvendig å spørre henne før du lagde denne avtalen, nettopp fordi du ikke har noen baktanker med dette treffet.
Jeg kan forstå at du føler deg mistenkeliggjort av din samboer og at du ikke har intensjoner om å gjøre noe som svekker deres forhold. Likevel er det et faktum at din samboer ikke liker dette og det blir da deres oppgave sammen å finne en løsning som kan fungere for begge to. Jeg tror ikke du skal "trumfe" gjennom noe eller føye deg for husfredens skyld, dette fører bare til mer krangling og vonde følelser. Jeg tror det er lurt av deg å snu situasjonen og tenke etter hvordan du selv hadde reagert hvis det var din samboer som skulle møte en ukjent mann, kanskje det da blir lettere å oppnå forståelse.
Videre er det viktig at dere finner en felles kjøreplan for slike situasjoner. Hva aksepterer dere fra hverandre i forhold til venner av det motsatte kjønn? Hvis dere kan komme til enighet om hvordan dere skal forholde dere til akkurat dette temaet på forkant kan det i framtiden skape mer forståelse og mindre problemer.
Vennlig hilsen Rakel