Spørsmål
Hei
Jeg tok kontakt med en mann her på Q500 som jeg syntes virka kjekk. Det var han også, og vi skrev noen brev til hverandre før vi begynte å chatte. Etterpå snakka vi på msn. Vi satt oppe og "prata" i flere timer av gangen, for vi hadde så mye til felles. På grunn av en feil i profilen, trodde han at vi bodde i samme by og inviterte meg ut. Da han fikk vite hvor jeg kom fra, ble vi enige om å møtes der jeg bor. Han syntes det ble for lenge å vente for han var så spent på å treffe meg. Vi avtalte at jeg skulle møte ham dagen etter, på hans hjemsted.
Som sagt så gjort. Vi hadde så mye til felles, så mye å snakke om og diskutere, så vi prata til neste morgen. Han hadde flørta litt med meg på msn, og sa han syntes jeg var så pen og at det var godt å prate med noen som meg.
Han hadde nettopp blitt lurt av ei dame på q500,så han ville jeg skulle si ifra hvis jeg ikke kom osv. Jeg sa at jeg gjerne ville treffe ham, og spurte om han hadde noen baktanker med møtet, om det var for bruk og kast. Sa jeg ville være venner først og ta det derfra. Det var han enig i.
Men så havna vi til sengs... og han var så glad han hadde møtt meg... Så måtte jeg hjem, og han skulle kontakte meg på msn etterpå. Jeg hørte ingenting fra ham, så jeg sendte en mail og takket for hyggelig møte og jeg skrev at jeg gledet meg til at han kom for å besøke meg. Fikk ikke svar da heller, så jeg sendte en sms og fikk da til svar at han ikke hadde vært pålogget de to siste dagene... Jeg så jo at han var det, og det sa jeg til ham.
Da fikk jeg til svar: "Sorry, og takk for hyggelig aften". Og "jeg kommer IKKE og besøker deg ", for han syntes ting ikke ble helt riktige da vi møttes. Han kunne jo sagt det med en gang, så jeg kunne ha reist hjem samme kveld. Jeg syns det som skjer nå etterpå er så leit, for jeg kunne virkelig ha tenkt meg å ha ham som kamerat. Han sa faktisk at det verste som kunne skje når vi møttes, var at vi ble kjent med et nytt menneske, en potensiell ny venn...
Begge har vi vanskelige forhold bak oss, men det jeg ikke forstår er at han kunne gjøre dette mot meg. Han som ikke liker at menn behandler kvinner på den måten, viste seg å være like ille selv. Jeg sa det jo til ham, at han ikke måtte gjøre noe han ikke mente noe med, for jeg er så lei av å bli brukt. Han som ikke skulle bruke meg, gjorde det altså likevel.
Jeg er så trist og lei meg nå at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Tør i hvert fall ikke selv å ta kontakt med noen her etter dette. Har forresten fått endel brev og vink her inne uten at noen har vært på samme bølgelengde som meg. Har ikke klart å kommunisere med dem, enten vil de ha en annen type dame, eller så klarer de ikke å bestemme seg om de vil bli kjent med meg eller ikke. Så blir de bare borte.
Har du noen gode råd å gi meg, slik at jeg kanskje kan klare å takle slike skuffelser/nederlag bedre?
Med hilsen Shibas
Svar fra Dagfinn
Hei Shibas!
Først og fremst er det leit å høre om din opplevelse. Når man er på oppriktig søken etter en kjæreste eller en god venn slik du åpenbart er, er man ekstra sårbar for den type avvisning du ble utsatt for.
Dessverre er nok ikke din erfaring uvanlig og beklageligvis er det ofte menn som avviser på denne måten. Slemhet, feighet, klønethet, ubetenksomhet – akkurat hva som ligger til grunn for å avvise på en sånn måte er ikke godt å si, men effekten er uansett den samme; du ble såret.
Å ha sex tidlig i et bekjentskap er ofte utfordrende fordi sex for de fleste er forbundet med intimitet og stor grad av følelsesmessig involvering. Samtidig ligger det i vår kultur et ”script” – en ”oppskrift” – på hvilken rolle sex spiller i etableringen av en relasjon. Dette scriptet tilsier en oppfatning om at menn forventer sex som et bindemiddel – som noe som skaper intimitet, mens kvinner gjerne oppfatter sex som produktet av intimitet oppnådd gjennom nærhet, kommunikasjon, og ikke minst tid. Dette utgjør et dilemma: når er det ”riktig” å ha sex for første gang i et forhold?
Dette finnes det ikke noe enkelt svar på. Imidlertid er det å bli ”dumpet” etter å ha hatt sex, gjerne forbundet med en følelse av å ha blitt brukt, at en skammer seg og føler skyld over å ha blottlagt seg på noe så personlig. Det er ikke uvanlig at kvinner fort tenker at det var sexen som ikke var ”bra nok” og at det er grunnen til at mannen brøt forbindelsen.
Dette er imidlertid ikke nødvendigvis forklaringen på avvisningen. På Q500 som på alle andre datingarenaer, enten det er på nett eller på fysiske møteplasser, vil det alltid befinne seg noen som egentlig bare ønsker seksuell kontakt og som trekker seg når de har oppnådd dette. Og det finnes de som ikke skikkelig evner det å etablere en intim kjærlighets- eller vennskapsrelasjon når det kommer til stykket. Jeg har tro på at det er det sistnevnte er den vanligste forklaringen på den type avvisning du opplevde. Jeg tror faktisk single menn flest – også på q500 – virkelig ønsker et kjærlighetsforhold og ikke bare sex, og at de som evner å være i intime relasjoner er i flertall.
Derfor håper jeg du ikke gir opp håpet, men fortsetter å lete til du finner han som vil ha hele deg. Jeg råder deg, og alle andre, til å ha fokus på deg selv og hva du trenger og ønsker deg når du går inn i et forhold, og ikke lar den andres ønsker og behov få all plass. Dette gjelder på alle områder og ikke minst på det seksuelle. Jeg ønsker deg all lykke videre!